Vi har en høne å plukke med byutvikling

2021-04-24

av Ida Melen og Caroline Syse

Hvordan kan høner i urbane strøk føre til bedre livskvalitet og fellesskap?

Illustrasjon av Eirin Marin Fossøy @dannelsesreisa
Illustrasjon av Eirin Marin Fossøy @dannelsesreisa

Byen er "hjemme" for mange av oss, og vi blir stadig flere i storbyene. Samtidig kan byer være harde, grå og upersonlige: Et sted å sove for de som skal jobbe og for bilene som tar dem til kontoret. Dersom man ønsker å gjøre byen mer levende åpner man barer og restauranter, perfekt for dinks (double income, no kids). En vanlig måte å organisere byer på har vært, og er ennå mange steder, å dele byen inn i soner: en del av byen var tildelt boliger og en annen arbeidsplasser. Kollektivtransporten mellom sonene var lagt opp for pendling, der man betaler per tur og ikke per time.

Dette passet dårlig for turene med flere stopp hvor man skulle hente barn og handle mat på vei hjem fra jobb. I dag er de fleste enige om at byen skal være mer enn et sted for de som går med skjorte og slips. Barn og eldre skal kunne føle seg hjemme og bli tatt imot i byens favn, og utviklingen er allerede på god vei: Fortau, sykkelfelt, timesbillett, bilfrie områder, benker for en pause på veien, offentlige toaletter, lekeplasser og parker. Sånt blir det bedre liv av.

Samtidig lengter flere byfolk etter mer natur og jord under neglene. Det skjønner regjeringen, og i respons til dette er de laget en nasjonal strategi for urbant landbruk der de trekker frem fordeler som bedret folkehelse, kortreist mat og matsikkerhet. På café sitter vi og drømmer om å selge leiligheten og kjøpe et småbruk på Elverum. Men i denne omgang kanaliserer vi lengselen gjennom surdeigsbrød og en tomatplante i vinduskarmen, og kanskje til og med en dyrkekasse på taket og en katt.

På café sitter vi og drømmer om å selge leiligheten og kjøpe et småbruk på Elverum. Men i denne omgang kanaliserer vi lengselen gjennom surdeigsbrød og en tomatplante i vinduskarmen, og kanskje til og med en dyrkekasse på taket og en katt.

Hvordan kan vi møte dette individuelle behovet for å finne tilbake til naturen, og skape byer som er like varme og trygge som mors favn? Framtidens byer designes nå, og selv om mye går riktig vei er dette noe som hele tiden må jobbes med og tenkes nytt om. Det finnes både store og små ting som kan gjøres for å mykne opp byen.

Av alle tingene man kan tenke seg mener vi at høner i byen er en av de små tingene som kan fungere bra. Det høres kanskje fjernt ut, men tenk deg om: Underholdende, dinosaurlignende dyr som spankulerer rundt på gresset og roter rundt med nebbet på leting etter mat. Barna prøver forsiktig å klappe de myke fjærene uten at høna løper bort. Eggene i omeletten hentet du samme morgen, og kaklingen utenfor vinduet er en god samtalestarter på hjemmekontor. Bakgården har fått noen av trekkene til bondegården.

Hønene kjenner deg igjen når du kommer for å hente dine daglige egg og fyller på mat et par ganger i uken. Barna lærer at eggene ikke lages i butikken. Denne typen kontakt med dyr gjør det lettere å forstå samspillet i naturen. For det moderne mennesket blir dyr ofte enten likestilt med mennesker som kjæledyr, eller redusert til en brikke i fabrikkproduksjon. Hunder arver store summer, mens pelsdyr flås levende. Høner er et sted imellom fordi de tilbyr underholdning og kos, samtidig som de er nyttedyr. Dermed fungerer de som en motvekt til disse dekadente holdningene.

Barna lærer at eggene ikke lages i butikken. Denne typen kontakt med dyr gjør det lettere å forstå samspillet i naturen

Innvendingene mot urbant hønsehold er ofte plassmangel, lukt, lyd og skadedyr. Alle disse problemene kan by på hodebry, men er også såpass kjente at man allerede har gode løsninger på dem. Ti kvadratmeter er nok til fire høner og et godt bygd hønsehus er lett å rengjøre og holder også skadedyr unna. En flokk uten hane galer ikke. Kakling blir det, men de fleste vil nok foretrekke koselige kaklelyder fremfor støy fra biltrafikk.

I byen bor vi tett, og det åpner opp gode muligheter for å ha høner sammen. Ved å dele blir det mindre stell per eier, man kan dra på ferie og får likevel alt av kos og morro med hønene. Det tilrettelegger for å bli bedre kjent med naboene, og kan være med på å skape fellesskap og et nabolag som skiller seg ut, fullt av liv og glede. Vi mener fremtidens boligprosjekter kan bruke høner til å tiltrekke seg kjøpere. Hvis vi vil kan høner få en plass i fremtiden og være med på å mykne opp byen. Det er en fremtid vi ønsker å skape og leve i.


Ida Melen og Caroline Syse er studenter ved Industriell design, NTNU, som skriver masteroppgave om "Økt livskvalitet og tettere relasjon til naturen gjennom delt hønsehold i byen" @kaklemaster på instagram.