Rusa på korona

En vanvittig, gal tanke: denne krisen skal fikse alt

av Stine Bergo

Jeg skal innrømme noe. Noe jeg skammer meg over. Noe jeg egentlig ikke har lyst til å si. OK, da, jeg skal si det:

​Jeg synes det har vært litt digg med hele koronakrisen fordi det har gjort at jeg ikke tenker på klimakrisen så mye.

Eller, tenker jeg virkelig sååå mye på klimakrisen? Greta Thunberg tenker mye på klimakrisen. Uansett: Jeg vil påstå at jeg tenker på den hver dag. Og om jeg ikke aktivt tenker på den, er den der likevel, som en slags tinnitus i øret; jeg hører den alltid, den kan ignoreres, men den dukker snart opp igjen, den er sinnssykt irriterende og jeg vet jeg aldri blir kvitt den.

«Jepp, det var et virus som fra en skrekkfilm som til sist skulle ta drepen på skrekkscenarioene fra FNs snorkegrafer.»

​For meg har klimakrisen og å tenke på den blitt et mas. Mye fordi jeg hele tiden kommer på at jeg skal bry meg mer (jeg hadde en klima-peak i Natur og Ungdom en gang i 2014, og etter det har samme engasjement liksom aldri vist seg igjen). Jeg burde jo komme meg på det Extinction Rebellion-møtet på Blindern, hva var det, kvart over 12 på tirsdager? Og jeg skulle jo bli aktiv i Miljøpartiet de Grønne (ja, jeg er faktisk medlem - så langt bare vist gjennom et 400 kroners støttebidrag og mange (forurensende) mailer jeg skummer gjennom), hva skjedde med det? Og neste jobb skulle bli noe fornuftig og klimarelevant, jeg vet bare ikke hva det skulle vært enda, men jeg burde jo gjøre noe som bidrar på en eller annen måte, jeg har sagt det til sykt mange, at jeg vil jobbe med noe relevant, ikke bare vente, vil gjøre noe, før det er «for sent», det er faktisk for sent snart, vi har bare ti år på oss før alt går til helvete, var det ikke sånn? Joda. IPPC (International Plant Protection Convention) sin rapport fra 2018 viste at vi hadde tolv år på oss,[i] og nå har det gått to år. Tikk, takk, tikk, takk.

​Da korona kom, eller da vi plutselig gikk fra å tulle litt med om vi burde klemme eller ikke klemme (vi klemte likevel, seff) til plutselig å sitte foran Mac-en og høre Erna si at Norge skulle gjøre de største samfunnstiltakene som var gjort i fredstid på Dagsrevyen, ble alt klimamaset i hodet mitt rolig dyttet til side. Det nye kaoset fikk bre om seg. Et vanvittig, men litt herlig kaos. For plutselig kunne alt skje. Dette endrer jo alt! Dette må tas stilling til nå! Kast det du har i hendene! Slutt med det du gjør! Dette er akkurat her, akkurat nå, og vi må gjøre sinnssykt mye - og bam, bam, bam, der var tiltakene på plass. Og herregud, jeg var jo i Danmark forrige helg! Sjvopp, så satt jeg pal hjemme, og det var det eneste riktige av meg å gjøre i denne situasjonen. Så handlekraftig, så lett, så himla deilig å gjøre det eneste riktige.

​De første dagene etter at Norge AS stoppet opp, hadde jeg en slags rus i blodet. Kanskje bare adrenalin, kanskje forårsaket av stress og angst, jeg vet ikke. Dagsrevyen var utvidet til en times spesialsending om koronakrisen, sosiale medier eksploderte i grupper som tilbød hjelp og live streaming av konserter - i det hele tatt: SoMe viste sitt potensiale som SoMe - og alt dette trengte min fulle oppmerksomhet. Tinnitusen hadde forsvunnet. Klimakrisen virket veldig langt unna. Hvordan i huleste skulle jeg vite noe som helst om framtiden når alt var snudd opp-ned?

​Min nye verden ble langt på vei en algoritmeboble på Facebook preget av grupper som Aktiv i Extinction Rebellion Norway (joda, jeg later som) og Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri og du skjønner greia. Folk begynte å spørre om ting som: Kanskje kan koronakrisen redde verden? Kanskje vi innser at vi må behandle klimakrisen slik vi behandler koronakrisen nå? Kanskje er dette moder jords lærepenge til menneskene? En meme dukket opp av en sinna morsfigur som kastet virus på uskikkelige mennesker.

​Og jeg var så enig! Ingenting gir vel mer mening! Det er dette vi trenger, en wake-up call, en skikkelig krise, ja, det må jo selvfølgelig være en annen krise som skal til for å få oss til å behandle klimakrisen som den krisen den er!Jepp, det var et virus som fra en skrekkfilm som til sist skulle ta drepen på skrekkscenarioene fra FNs snorkegrafer.

​Og endelig! Endelig noe som ikke kan knyttes til klimakrisen! Endelig et helt selvstendig problem.

​... Men så var det inte det :pPPpPppp. Da rusen la seg, skulle det selvfølgelig vise seg at alt ikke var så annerledes enn for bare noen dager siden. Koronakrisen og klimakrisen er så og si samme sak. Ikke samme sak, men de henger sammen. La meg forklare.

«Koronapandemien er et nådeløst resultat av menneskelig idiotoppførsel.»

Facebook-bobla mi ble etterhvert invadert av innlegg om koronaviruset, blant annet om dets opphav. Koronaviruset, sars-cov-2, oppsto i Kina i desember 2019. Rettere sagt, det var da viruset klarte å komme seg over fra en dyrevert til en menneske-vert. (Til den oppmerksomme leser: Nei, «menneskevert» er ikke et etablert ord i motsetning til dyrevert, selv om mennesker i aller høyeste grad kan fungere som vert for virus. Til ettertanke.) Av de 41 første menneskene som ble smittet av koronaviruset, hadde 27 personer vært innom det sagnomsuste Huanan-markedet.[ii] Markedet i provinsen Wuhan er et «våtmarked», altså et marked der det selges ville dyr (typ ulvunger, skilpadder, salamandre, skorpioner og krokodiller). Mange av dyrene er levende og slaktes ved salget.[iii] Deilig. Man regner med at koronaviruset stammer fra flaggermus, og har blitt båret over av andre dyr til mennesker på markedet, gjennom diverse væsker man kan se for seg florere der. Det er ikke første gang våtmarkedene har vært arnested for virusspredning, det gjelder trolig for sars-viruset som skapte en dødelig epidemi i 2003. Det er derfor heller ikke første gang folk tar til orde for å avskaffe dem.[iv] Kinesiske myndigheter stengte Huanan-markedet 1. januar, men nedstengningen har trolig liten betydning i det store og hele; våtmarkedene popper opp igjen illegalt. Videre finnes det et drøss av dem rundt i verden, og de står for mye av matdistribusjonen i Asia og Afrika.[v] Uansett, våtmarkedene er ikke det eneste problemet. De er, som ting jo så ofte er, en del av et større bilde.

​Virus finnes det mange av - ja, en majoritet er enda ikke oppdaget. Korona kan sies å bare være toppen av isfjellet.[vi] Nice. Uansett, virusene lever ofte på verter i tropiske skoger eller annen (tidligere) uberørt natur. Men vi mennesker liker ikke å la ting forbli uberørte, gjør vi det? Ahhh, hvordan skal jeg holde hendene fra alt dette mystiske og eksotiske - det kiler sånn i fingrene! Vi er som dumme, dumme Tornerose som absolutt MÅ ta på den dumme rokken, og det finnes ingen prins Philip i det virkelige liv som kysser oss og så er alt bra igjen. Det finnes bare negative konsekvenser av å tukle med ting vi så absolutt ikke burde tukle med. Egentlig er et bedre eksempel Ikaros, Narkissos, Lucifer eller *sett-inn-kjent-navn-fra-historien*, som alle har hybris og så straffes de, i beste what goes up must go down-stil. Jeg tror ikke koronapandemien er en straff. (Selv om vi dumme, dumme mennesker liker å tro at alt har noe menneskelig ved seg, at naturen har en slags personlighet, er - ja, en mor som nå ser sint på oss og ubønnhørlig peker mot rommet vårt.) Koronapandemien er et nådeløst resultat av menneskelig idiotoppførsel.

​Mennesker utgjør nå 36 prosent av landjordas pattedyr. Husdyrene våre står for 60 prosent. Resten av pattedyrene, altså alt fra mus til elefant, løver til elg, står for ca. 4 prosent (!!!). Samtidig som mennesker blir flere og flere, tar vi også større og større plass. 77 prosent, altså over tre fjerdedeler, av alle landområder (utenom Antarktis) er påvirket og endret av mennesker.[vii] Hogst, gruvedrift og veibygging i avsidesliggende steder, i tillegg til rask urbanisering, gjør at mennesker er i stadig tettere kontakt med dyrearter vi aldri har vært nær tidligere.[viii] Og samtidig som vi blir flere og flere og tar større og større plass, blir andre færre og færre. Verdens dyrebestander er redusert med 60 prosent på 40 år, fastslår WWF Verdens Naturfond sin rapport om naturens tilstand fra 2018. Det betyr ikke at artene har dødd ut, men at antallet individer går ned.[ix] Nok et problem for oss! I enklere økosystemer skjer det nemlig en «forverringseffekt»: De mer robuste artene blir igjen, og disse har større sannsynlighet for å bære virus - uten selv å bli syke.[x] Covid-19 er en «zoonotisk» sykdom, det vil si en sykdom som har spredt seg fra dyr til mennesker.[xi] Zoonotiske sykdommer er ikke nødvendigvis farlige for dyr, men kan, som vi er smertelig klar over nå, være dødelige for mennesker. Fatale virussykdommer fra de siste 20 årene har opprinnelse fra dyr, som: fugleinfluensa (fra høne), sars (fra flaggermus via desmerkatt), mers (fra flaggermus via dromedar), ebola (fra flaggermus via sjimpanse), hiv (fra sjimpanse) og til sist nå korona (trolig fra flaggermus via ukjent dyr).[xii] Ikke akkurat noen man vil ha.

«Kjære homo sapiens: Bra-vo.»

​Så vi mennesker har rett og slett skapt en del trøbbel for oss selv. Hvis vi ikke regelrett henter ut ville dyr for å drepe og spise dem, kommer vi nærmere dem fordi vi sprer oss og breier om oss. Som om ikke det var nok, så har artene som er igjen større sannsynlighet for å gi oss virus! Som David Quamman, forfatteren av boka Spillover: Animal Infections and the Next Pandemic, skrev i The New York Times i januar: «Vi hugger trær; vi dreper dyr eller burer dem inne og sender dem til markeder. Vi forstyrrer økosystemer, og vi rister virus løs fra sine naturlige verter. Når det skjer, trenger de en ny vert. I mange tilfeller er det oss».[xiii]

​Kjære homo sapiens: Bra-vo.

​Så hva kan vi gjøre? Ja, hva kan vi gjøre; som mennesker må vi jo ta grep! Ideelt sett skulle vi bare ha droppa å gjøre masse av det vi har gjort. MEN det er for sent. Det eneste logiske svaret er å la naturen være i fred, skriver Erling Dokk Holm i Aftenposten.[xiv] Enig. Men det er lettere sagt enn gjort, for vi mennesker liker ikke å la noe være i fred, gjør vi det? Særlig ikke i nyere tid når vi har funnet opp så mange industrielle verktøy vi kan pirke i den med. Og her tar jeg en liten pedagogisk oppsummering:

​Hva er årsaken til klimakrisen? Hva er årsaken til spredningen av koronaviruset?

Mennesker! Menneskers handlinger og ødeleggelse av naturen, og det alene. Jepp. Så enkelt er det. Jeg visste at den absurde og gale og berusede følelsen fra begynnelsen av koronakrisen ikke ville vare. Alt henger sammen med klimakrisen. Og bare for å være tydelig: Når jeg sier klimakrisen, mener jeg menneskets ødeleggelse av naturen som har drevet og driver oss inn i et uvisst antall graders oppheting, som igjen vil medføre en virvelvind av sosiale, økonomiske og politiske kriser; hungersnød, fattigdom, kriger, ufattelige ødeleggelser og utallige dødsfall. Jeg kommer tilbake til dette snasket senere.

​Når vi ødelegger naturen, vil vi få ting som koronapandemien. Flere forskere har nå gått ut og sagt at covid-19-utbruddet har vært en «tydelig advarsel», fordi det finnes langt farligere sykdommer i naturen, og at dagens sivilisasjon «lekte med ild».[xv]

​Og her sitter vi, da, mens verden rakner utenfor vinduene våre. Slik føles det i alle fall. Koronapandemien har spredd seg til 208 land og territorier i verden. Hittil (6. april klokka 11:04) har 69.568 mennesker dødd av covid-19.[xvi] Mange flere vil det bli. Pandemien vil trolig herje til neste år. Som vanlig rammes fattige land med dårligere helsevesen hardest. Verdensøkonomien er allerede i krise. Bedrifter, små som store, går konkurs. Mange mennesker vil ende i fattigdom. Jeg kunne fortsatt lenge, men de fleste er nok ganske mette på disse dystre utsiktene. Egentlig rakner ikke verden, per se; verden har det ganske fint i denne lille menneskepausen. Du har sikkert sett bilder av blå himmel i Beijing, vann i Venezia som endelig er rene uten forurensing fra båter, og satellittbilder som viser hvordan forurensingen i verden har gått drastisk ned mens vi sitter i lockdowns og karantener.[xvii] Så tilfredsstillende. (Og for så vidt: Man regner med at mellom 54.000 til 109.000 dødsfall forårsaket av luftforurensing i Kina kan forhindres på grunn av korona-tiltakene i landet.[xviii])

«Verden har det ganske fint i denne lille menneskepausen.»

​Koronapandemien er derfor strengt tatt ikke er så dårlig for verden, naturen - i alle fall ikke på kort sikt. (Bortsett fra at dyr kan - og vil dø av det også, som er skammelig, men jeg lar dette være for nå.) Likevel, det hadde jo vært sabla bra om vi kunne leve i en slags harmoni med verden rundt oss uten å sitte inne og se på naboen på balkongen ovenfor oss hele dagen, eller hva? Vi vil jo helst ikke ha koronapandemien. Og vi vil jo helst ikke ha flere pandemier i framtiden heller.

​Av og til, i lange timer på rommet mitt, har tankene mine driftet til deilige steder. Kanskje hadde mine Facebook-frender rett; Kan ikke koronakrisen gjøre at vi endrer oss, da? Kanskje vil folk nå forstå at vi ikke trenger alt vi er vant til å leve med, alle disse materielle tingene og de miljøfiendtlige vanene våre? Kanskje de voksne med stressende jobber vil innse at det er jo litt deilig å slippe det grytidlige morgenmøtet - og vipps så endrer bedriftene vanene sine? Og kanskje vil vi alle innse at det er supert i Norge og at vi ikke behøver å fly jorda rundt for å ha det bra - ja, hvem vet, kanskje finner vi oss sjæl en rolig kveld i stua med det nye puslespillet? Ja, puslespill! Tilbake kom de og brettspill, et vaskeekte bevis på at sivilisasjonen ikke er tapt likevel, men lever i beste velgående fortsatt. Kanskje bare hele det globale kapitalistiske markedssystemet vil endre seg? Kanskje kommer alt til å forandre seg nå - menneskehetens skute vil snart bytte kurs og alt vil gå bra til sist?

«Det vil bli mye verre i framtiden enn koronapandemien er nå. Den vil virke som en liten lus.»

​Det er dette forbaska «kanskje». Det kan ikke være noe «kanskje». «Kanskje» er ikke godt nok i det hele tatt, det kan ikke få lov til å være med i beregningen en gang! «Kanskje» gjør at vi tenker at det går an å leve slik vi gjør - kanskje kommer det noe sinnssyk teknologi snart? «Kanskje» gjør at vi tenker at vi har så mye annet å deale med nå, vi orker ikke, det er også masse andre problemer enn klimakrisen. «Kanskje» gjør at vi senker skuldrene og setter på Netflix og bare lar vår langsomme, felles død komme rullende inn uten å være klar over det en gang. Vi kan rett og slett ikke gå tilbake til mañana, mañana og kortsiktig, irrasjonell, dumdristig tenkning. HYBRIS!! Hallo!?

​Vi trenger så sårt, så innmari sårt, et må. Vi klarer ikke å gjøre store endringer, ei heller når det er til det beste for oss, om vi ikke 1) er redde og 2) bli tvunget til å gjøre det, altså skjønner at vi risikerer sosiale sanksjoner om vi ikke gjør det. Og så kan jo en fin og flott dugnadsfølelse legges på toppen.

​Jeg vil bare komme med et bitte lite scenario til sist. I boka Our Final Warning skriver Mark Lynas om hva som vil skje med menneskers matressurser for hver ekstra grad med global oppvarming fra førindustrielt nivå. Han mener at ekstrem fare inntreffer ved en oppvarming på 3 til 4 grader. Flere sammenvevde prosesser vil da true med å sende matproduksjonen i en slags «dødsspiral». Over hele Afrika og Asia vil utetemperaturer bli for høye til å arbeide i, husdyr vil dø av heteslag, og viktige matproduserende regioner vil ligne savanner eller ørkener. Dette er bare noe av det som vil skje. Sammen med befolkningsvekst og tap av ferskvann, jordsmonn og pollinerende insekter, kan dette igjen dytte verden inn i en strukturell hungersnød. Milliarder av mennesker vil sulte. Mektige, som alltid, vil rappe maten fra fattige. Krangling over dopapir virker kanskje dumt, men det er et bedrøvelig frampek mot kriger over forsvinnende matressurser. Det verste er likevel at til og med hvis alle nasjoner holder løftene sine fra Paris-avtalen (som virker usannsynlig), så vil vi ha en global oppvarming på 3 til 4 grader![xix] Hva i alle dager er det vi driver med?!

«'Skremselspropaganda!' vil sikkert noen rope nå, mens de smører hendene med mer antibac og fnyser.»

​«Skremselspropaganda!» vil sikkert noen rope nå, mens de smører hendene med mer antibac og fnyser. Fint! Vi må være redde nå. For, enkelt sagt: Det vil bli mye verre i framtiden enn koronapandemien er nå. Den vil virke som en liten lus. Og hvis noen (forhåpentligvis) leser i historiebøker om oss, og ser at bare noen år før de skikkelige, vemmelige, altoppslukende klimaendringene slo til, ja, da hadde vi en liten pandemi forårsaket nettopp av menneskers tukling med naturen - og vi visste det! Vi var fullt klare over det, men av en eller annen ubegripelig, sinnssvak grunn fortsatte vi som vi alltid hadde gjort: La én hånd foran sidesynet og rettet blikket mot fortsatt økonomisk vekst og materiell «trygghet» (som jo ville ødelegges totalt litt senere). Ahhhrghhh, hvorfor, spør de.

Fordi vi var dumme, dumme, og slemme, slemme mennesker.

Og ja, hvis noen lurte: Tinnitusen kan trygt sies å være tilbake for fullt, og jeg synes ikke det er så digg med koronakrisen lenger - på noen måte.

Stine G. Bergo tar en bachelor i idéhistorie ved UiO
Synne Sørgjerd er artist og illustratør. Hun tar en fritt sammensatt bachelor i informatikk med 40-gruppe kjønnsstudier på si. @synnesorgjerd på instagram

[i] «Special report: Global Warming of 1.5 ºC», 2018. https://www.ipcc.ch/sr15/
[ii] Huang, Chaolin, Yeming Wang, Xingwang Li, Lili Ren, Jianping Zhao,Yi Hu med flere,
«Clinical features of patients infected with 2019 novel coronavirus in Wuhan, China», The Lancet, vol. 395, 15.02.2020. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(20)30183-5.
[iii] Vidal, John, «Tip of the Iceberg: is our destruction of nature responsible for Covid-19?», The Guardian, 18.03.2020. https://www.theguardian.com/environment/2020/mar/18/tip-of-the-iceberg-is-our-destruction-of-nature-responsible-for-covid-19-aoe
[iv] Holm, «Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred», Aftenposten, 13.04.2020. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zG1b0r/vi-kan-demme-opp-for-mange-virussykdommer-ved-aa-la-naturen-vaere-i-fred-erling-dokk-holm
[v] Vidal, «Tip of the Iceberg».
[vi] Vidal, «Tip of the Iceberg».
[vii]Kjørstad, Elise, «- Vi var få i en endeløs villmark, nå er vi mange i en krympende natur», forskning.no, 25.03.2020. https://forskning.no/forbruk-klima-skog/vi-var-fa-i-en-endelos-villmark-na-er-vi-mange-i-en-krympende-natur/1658518?fbclid=IwAR2pOl9HWSspofb-7GLWmFh_tWxJ9uu5yykPiARULWaC15BchumLIqPYQR0
[viii] Vidal. «Tip of the Iceberg».
[ix] Kjørstad, «- Vi var få i en endeløs villmark, nå er vi mange i en krympende natur»
[x] Vidal, «Tip of the Iceberg».
[xi] Holm, «Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred».
[xii] Topdahl og Duarte. "Viruset kan være framprovosert av mennesker», NRK, 25.03.2020.
[xiii] Quammen, David, «We Made the Coronavirus Epidemic» i The New York Times. Min oversettelse.
[xiv] Holm, «Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred».
[xv] Carrington, Damian. «Coronavirus: 'Nature is sending us a message', says UN environment chief», The Guardian. 25.03.2020. https://www.theguardian.com/world/2020/mar/25/coronavirus-nature-is-sending-us-a-message-says-un-environment-chief?CMP=fb_gu&utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR0OESh_3CLISOYD7GjYxqN74pwb9_VKF_XeseR2On2413rnI0hABa1jv9Y#Echobox=1585138334
[xvi] Worldometers.info, 01.04.2020. https://www.worldometers.info/coronavirus/
[xvii] «Coronavirus: Nasa images show China pollution clear amid slowdown», BBC. 29.02.2020. https://www.bbc.com/news/world-asia-51691967
[xviii] Lovett, Samuel. «Coronavirus: Up to 100,000 premature deaths could be avoided 'due to China's economic slowdown'», The Independent.17.03.2020. https://www.independent.co.uk/news/health/coronavirus-china-deaths-pollution-air-factory-fossil-fuel-quarantine-a9406426.html
[xix] Monbiot, George. «Covid-19 is nature's wake-up call to complacent civilisation», The Guardian. 25.03.2020. https://www.theguardian.com/commentisfree/2020/mar/25/covid-19-is-natures-wake-up-call-to-complacent-civilisation?utm_term=Autofeed&CMP=fb_gu&utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR2vpNpnOH97PNynAHl7tNVaLu5SwZG79IS3gP61MRI5ysGnbUd4g5NAX70#Echobox=1585240168,esa.int, 27.03,2020. https://www.esa.int/Applications/Observing_the_Earth/Copernicus/Sentinel-5P/Coronavirus_lockdown_leading_to_drop_in_pollution_across_Europe Matt McGrath, BBC, 19.03.2020, https://www.bbc.com/news/science-environment-51944780