Når hele verden roper til deg

– en tekst om å være aseksuell og hva jeg tenker om det og verden

av Tomas Laukvik Nannestad

Vi lever i en verden full av forventninger. Verden forventer at du skal ha visse mål, ta utdanning, gifte deg, eie egen bolig og at du skal være interessert i visse ting, være opptatt av ditt eget og andres utseende, trening, lese nyhetene, spise sunt. Verden forventer dessuten at du skal være seksuelt tiltrukket av andre mennesker. Det er ikke jeg. Hvis vi ser på seksuell tiltrekning som et slags spekter, mellom det å ha stor grad av seksuell tiltrekning og det å ha ingen, så faller jeg i den sistnevnte enden av spekteret.

Så jeg vil bare si det, HEI, jeg eksisterer! Jeg er aseksuell.

Er det vanskelig å være aseksuell? Nei og ja. I utgangspunktet er det jo kun din egen sak hva du føler rundt sex, det er ikke så viktig for andre, så lenge du vet det selv. Det er greit. Men hvordan finner man overhodet ut at man er det? Veldig lenge gikk jeg uten å forstå det selv. Alle jeg kjente var opptatt av sex, det forekom i alle filmene og bøkene jeg leste, det ble pratet om i fag på skolen. Hvorfor skulle jeg være noe annerledes enn alle andre? Når det virker som om hele verden roper at du skal bry deg om sex så er det ikke særlig rart at hodet tror, og begynner å insistere på, at du selv også skal like det. Når det allikevel ikke var tilfellet tenkte jeg at det var noe galt med meg, noe galt med følelsene mine og kroppen min, og noe galt med alle forholdene jeg hadde vært i. 

Når det virker som om hele verden roper at du skal bry deg om sex så er det ikke særlig rart at hodet tror, og begynner å insistere på, at du selv også skal like det. Når det allikevel ikke var tilfellet tenkte jeg at det var noe galt med meg

Antagelsen om at seksuell og romantisk tiltrekning skal være samkjørt ligger ganske dypt i folk, derav tanken om at hvis du er forelsket i noen så må du nødvendigvis ha lyst til å ligge med dem (eller i det minste synes de er estetisk tiltrekkende). På motsatt ende av dette tankemønsteret ligger spørsmålet om de romantiske følelsene mine. Hvis jeg ikke liker sex, kan jeg da elske noen? Kan jeg uttrykke kjærlighet overfor noen andre, og hva mener vi egentlig med det? For meg er romantisk tiltrekning helt distinkt fra platonisk tiltrekning, selv om ingen av dem har noe seksuelt ved seg. Jeg uttrykker platonske og romantiske følelser forskjellig, nettopp fordi de er to ulike følelser og oppleves helt forskjellig i kroppen. Selv uten et ønske om å ha sex med noen så har jeg fortsatt et klart behov for nærhet og det føles naturlig å uttrykke romantiske følelser på den måten. 

Spørsmålet om dating er komplisert for meg. Selvfølgelig kan jeg ønske å finne en annen aseksuell person å være sammen med, men det føles litt fåfengt å håpe. Så langt har jeg bare møtt én annen, og det er jo ikke nødvendigvis slik at man matcher med noen bare fordi de har samme seksualitet som deg. Det kan også virke som folk som på forhånd kjenner til legningen min per automatikk overser alle romantiske intensjoner, og antar at jeg som aseksuell ikke ønsker å date eller danne romantiske relasjoner. Det motsatte har også hendt. En gang, før jeg kom ut, inviterte jeg en venninne på pannekaker, men da hun kom på besøk ble det tydelig at hun hadde tolket invitasjonen som langt mer enn vennskapelig. Misforståelser oppstår selvfølgelig ofte når man har med følelser å gjøre, men dette var kanskje den første gangen jeg virkelig forstod at jeg ikke forstår hva sex egentlig er. Seksuell tiltrekning er noe som må oppleves for å forstås fullt ut. 

Å ha sex føles bare feil for meg, som noe ugreit eller voldelig. Det er i seg selv en merkelig aktivitet, helt annerledes fra alt jeg ser på som kjærlighet. 

Jeg er heller ikke sikker på hva slags forhold jeg ønsker å være i. Å være i forhold med noen som har et stort behov for sex kan være problematisk, både fordi den andre da ikke får uttrykt seg gjennom seksualiteten sin og fordi jeg selv føler meg utilstrekkelig som partner. Jeg liker heller ikke tanken på å skulle ligge med noen kun for å tilfredsstille deres seksuelle behov, det blir galt å gå på akkord med hva jeg egentlig ønsker. Å ha sex føles bare feil for meg, som noe ugreit eller voldelig. Det er i seg selv en merkelig aktivitet, helt annerledes fra alt jeg ser på som kjærlighet. Jeg tenker også at forhold kan eksistere et sted imellom platonisk og romantisk kjærlighet. Noen ganger er jeg også usikker på hva som er hva, og det kan virke fint og fristende å bli enda nærere med venner jeg allerede kjenner. Det er mye vennskap i kjærlighet og mye kjærlighet i vennskap. 

Det er mye vennskap i kjærlighet og mye kjærlighet i vennskap. 

Dummer vi oss selv ned ved å anta, helt ukritisk, at kjærlighet bare kan bety en eller et lite antall ting? Jeg opplever det. Vi har en skokk med forskjellige flotte begreper - kjærlighet, å elske, seksualitet, romantikk, tiltrekning – som i utgangspunktet er helt åpne, kan bety mange ting, men som ofte ender opp med å implisere klart færre ting enn det de kan og burde. Vi antar og forventer dessuten at disse følelsene skal være helt universale. Ja, jeg tror også at kjærlighet er universalt, men at den må føles, oppleves eller uttrykkes på den og den måten er jeg mer kritisk til. Det finnes mange måter du kan føle og uttrykke kjærlighet på. Da blir det problematisk at media, samfunnet og resten av verden skal fortelle deg at du må gjøre det på en annen måte.

Det finnes mange måter du kan føle og uttrykke kjærlighet på. Da blir det problematisk at media, samfunnet og resten av verden skal fortelle deg at du må gjøre det på en annen måte.

Hva jeg prøver å si er vel noe sånt som: «Vær åpen, du hadde sikkert digga å være i et forhold uten sex og du er jo garantert aseksuell selv uten å vite det». Eller kanskje ikke. De aller fleste menneskene i verden føler en grad av seksuell tiltrekning, men det finnes vel noen som føler på de tingene jeg beskriver her. Det tok meg 21 år å finne ut av legningen min, 21 år for å høre meg selv tenke over alt støyet rundt meg. Nå er jeg helt åpen om det og håper andre kan slippe å lure så lenge. Det er vanskelig å vite, når hele verden roper til deg. 

Tomas Laukvik Nannestad (f. 1998) er en rødhåret gitarist og luttenist fra Arendal. Han studerer master i utøving og musikkforskning ved Norges musikkhøgskole og arbeider hovedsakelig med musikk fra barokken og fra egen samtid. Ivrig lytter og hardbarket modernist.