Flukt mot verdensrommet

av Lisa Hammelbo Søyland

På den røde planeten mars er det allerede mange romskip og fartøy med storslåtte, meningsmettede navn: Mars Odyssey, Mars Express, Mars Reconnaissance Orbiter, Opportunity, Spirit og Curiosity, blant andre. Den 18. februar 2021 landet NASAs rover Perserverence på mars. Dette nyeste fartøyet har i oppdrag å utføre geologiske og astrobiologiske studier, samt å finne beviser i form av stein- og jordprøver på om det en gang har vært liv på planeten. I tillegg skal teknologiene som vil «bane vei for fremtidens robotiserte og menneskelige reiser til månen og mars» testes ut.

Å grave i fortiden er å orientere oss i nåtiden

På jorda graves det også etter prøver. Geologer har for lengst funnet mange mulige beviser som markerer overgangen til en ny geologisk epoke, kjennetegnet av menneskeskapte klima- og miljøendringer. Denne foreslåtte epoken er kalt opp i vårt store felles navn: Antropocen. Begrepet har gjennomgått mye kritikk fordi sammensmeltingen av menneskeheten i et eneste Antropos glatter over de enorme forskjellene både i hvilke mennesker og hva slags aktiviteter som har bidratt til krisa, og i måten klimaendringenes trusler og vold rammer ulikt. Klima- og miljøbyrder som utsatthet for ekstremvær, giftige kjemikalier, mangel på rent drikkevann, farlig avfallshåndtering og lokalisert forurensning fra produksjon påvirker koloniserte folk, ikke-hvite folk, urfolk, fattige og kvinner uforholdsmessig mye. Dette handler om hvordan risiko, ressurser og makt er fordelt, og fordelingen er ekstremt ujevn. Derfor er klimakrisa ikke et rent teknisk eller teknologisk problem.

Grønn teknologi to the rescue

Idéen om at nye teknologier og særlig «grønne» teknologier er løsningen på klimakrisa er imidlertid ganske utbredt. I det politiske landskapet i Norge tar snakk om grønn teknologi, grønn industri, grønne arbeidsplasser og Teslaer opp mye plass i diskusjoner om den grønne omstillingen. Selv om disse diskusjonene er viktige - og jeg ikke vil avvise dem - savner jeg de vel så viktige betraktningene om vår kulturs (økonomiske) vekstavhengighet, stigende økonomisk og sosial ulikhet både i Norge og ellers i verden, samt miljøpåvirkningene og fallgruvene som selv «grønne» teknologier og industrier bærer med seg. Både Teslaene, digitale teknologier og den fornybare energien som skal berge «oss» blir til gjennom komplekse forsyningsnettverker som er både miljømessig, klimamessig og sosialt skadelige i flere ledd (utvinning og bearbeiding av mineraler, produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering). Jeg er med andre ord veldig skeptisk til det som ofte blir kalt for tekno-fiksen. Det er ikke Elon Musk.

Jeg er med andre ord veldig skeptisk til det som ofte blir kalt for tekno-fiksen. Det er ikke Elon Musk.Tekno-kongen Elon Musk

Tekno-kongen Elon Musk

Elon Musk er mest kjent som CEO av el-bil-merket Tesla, og er i godt selskap i herreklubben av verdens rikeste. Nylig endret Musk stillingstittelen sin i Tesla fra CEO til TechnoKing. Noen har påpekt at dette kan være et hint om et kommende bredere teknologifokus i selskapet, og Musk er allerede virkelig involvert i mange veldig sci-fi-aktige teknologier: futuristiske elbiler (Tesla), kunstig intelligens (OpenAI), nevro-teknologiske hjerneimplantater (Neuralink), og ikke minst romfartsfartøy (SpaceX, kort for Space Exploration Technologies Corporation). Elon Musk vil nemlig også utforske verdensrommet, legge til rette for utenomjordiske reiser, utvinne ressurser og etterhvert kolonisere andre planeter. Han har nylig solgt mange av de dyre eiendommene sine for å ha startkapitalen klar til å bygge den første bosetterkolonien på mars. I denne omgang er det mars det er snakk om - en av NASAs rovere, Curiosity, hadde også i oppgave å finne ut om det kunne være mulig å bo på mars.

Oppdagelse og ideologi

Historisk sett har oppdagelsesreiser og utforskning av det ukjente fungert til fordel for kolonisering av områder, mennesker, økosystemer, og til fordel for kapitalismens behov for nye ressurskilder. Videre har både oppdagelsesreiser og kolonisering blitt (for)kledd i maskulint heltemot og erobring, vitenskapelig fremgang, nasjonalisme og imperialisme. Disse forlokkende tekno-kongens klær finnes også i oppdagelsesreisene i verdensrommet og i drømmen om å kolonisere mars. «Nødvendigheten» av å gjøre dette bygger på en implisitt forståelse av umuligheten av evig utvinning for profitt på jordkloden, og dermed også en forståelse av alvoret i klimakrisa. Ved å foreslå at «vi» kan finne ressurser på en annen planet når jorda er tømt, legges det opp til planlagt foreldelse av selve jorda. En viktig taus antagelse i dette scenarioet er at evig ressursutvinning drevet av evig økonomisk vekst er uunngåelig, og attpåtil bra. En annen taus antagelse er at dette er bra for hele menneskeheten. Om ikke for alle samtidig, vil det likevel sildre ned-fra selveste verdensrommet.

Historisk sett har oppdagelsesreiser og utforskning av det ukjente fungert til fordel for kolonisering av områder, mennesker, økosystemer, og til fordel for kapitalismens behov for nye ressurskilder. 

Miss Anthropocene - klimakrisas onde gudinne

I 2020 slapp artisten Grimes albumet «Miss Anthropocene» som ifølge henne selv spiller på misantropi, altså menneskehat, og på den geologiske epoken kalt Antropocen. Grimes (a.k.a. Claire Elise Boucher a.k.a. c) har sagt i intervjuer at hun lagde albumet for å gjøre klimaendringer «gøy» og lettere å ta inn over seg. Samtidig har hun uttrykt at albumet er et påfunnet univers, en performance og et rom for å utforske det destruktive og negative i problemene mennesker står overfor i dag-spesielt klimaendringer - på måter som er brukbare for samfunnet. For å gjøre dette, fant hun på klimakrisas «villain» Miss Anthropocene. Figuren er imidlertid eldre: i 1987 skrev for eksempel Christopher Manes under pseudonymet Miss Ann Thropy at AIDS-epidemien, krig, fattigdom og sultkatastrofer var naturlige og nødvendige løsninger på «overbefolkningsproblemet». 

«You feed off hurting me, hurting me, ha ... I am, like, begging for you baby ... And I like it like that»

Med dette plasserer Grimes «naturen» og «mennesket» i et motsetningsforhold til hverandre. Videre får naturen kvinnelig form, noe som kanskje bare henger sammen med det (u)heldige ordspillet på misantropi, men som likevel glir inn i en eldre tradisjon for å tenke jorda som kvinne. Den fertile, moderlige jorda blir ofte vekket til live igjen i klimakrisas tid, men denne figuren gnisser mot idéen om naturen som en destruktiv og uregjerlig kvinnelig kraft. Albumets figur Miss Anthropocene ligner mye på sistnevnte - hun personifiserer naturens hevngjerrige svar på volden «mennesket» utøver. Narrativet i «Violence» vender imidlertid dette på hodet, da jorda svarer på menneskenes destruktive og voldelige aktiviteter med hengivenhet heller enn hevn. Ved å romantisere denne volden overser Grimes den ujevnt fordelte volden som mange mennesker allerede opplever som følge av klimaendringer. Dette leder meg videre til «My Name is Dark», hvor Grimes synger i nihilistisk ånd:

«Imminent annihilation sounds so dope»

og senere:

«And the angel of death, she said to God, 'Un-fuck the world, un-fuck the world, you stupid girl, you stupid girl.'»

Hvis denne guden er en tekno-gud, som hun selv har uttalt, bygger det opp under en tekno-fiks idé. Et siste eksempel fra sangen «We Appreciate Power», hvor Grimes leker med tanken på teknologiens fullstendige seier, allmektig AI og endelig adskillelse av mennesker fra natur, bevissthet fra kropp. Teksten lyder:

«People like to say that we're insane
But AI will reward us when it reigns
Pledge allegiance to the world's most powerful computer
Simulation: it's the future

[...]

And if you long to never die
Baby, plug in, upload your mind

Evolution, kill the gene
Biology is superficial
Intelligence is artificial
Submit
Submit
Submit
Submit.»

Flørt med apokalypse og flukt

Grimes har gjort det tydelig i intervjuer at hun forventer å bli misforstått, og at hun forstår hvordan det å romantisere det destruktive i menneskeskapte klimaendringer kan være problematisk. Skal man tro musikkjournalistene, klarer hun å balansere dette; albumet blir rost opp i skyene i de fleste anmeldelsene jeg har sett.

Grunnen til at jeg likevel blir trassig av å høre på dette albumet er at «Miss Anthropocene» idylliserer apokalypse, og c virker til å flørte med flukt. 

Misforstå meg rett. Jeg liker musikken, og jeg kjenner de forførende kreftene både i det utenomjordiske og i dypdykket i det dystre. Jeg tror også at det å utforske dystopiske elementer som nihilisme, død, politisk apati og teknologisk utvikling kan ha en verdi, fordi dette er utfordringer som finnes i verden i dag. Grunnen til at jeg likevel blir trassig av å høre på dette albumet er at «Miss Anthropocene» idylliserer apokalypse, og c virker til å flørte med flukt. Som en anmelder i Pitchfork heldigvis påpeker, hadde det vært mye mer «brukbart» for samfunnet om forbindelsene mellom vår tids kriser og undertrykkende samfunnsstrukturer og utviklinger ble tydeliggjort, heller enn mystifisert og romantisert.

Grimes utforsker det som i mine øyne er en virkelig dystopisk fremtid på en måte som glir veldig lett inn i resten av den cyberpunkete og gotiske estetikken hennes, og som er vanskelig å skille fra hennes faktiske politiske holdninger, tanker om teknologi og idéer om hvordan klimakrisa burde løses. I forskjellige intervjuer har c har uttalt ting som at AI er naturlig evolusjon og kommer til å ta livet av mennesket, at fri-markeds-kapitalisme er en løsning, at hun ønsker å laste opp bevisstheten sin på en cloud og at hun vil bo på mars. Mellom tvetydig tilbedelse av tekno-guder og ivrighet etter å holde følge med kjæresten og tekno-kongen Musk til mars, virker det som om Grimes dyrker en dystopisk fremtid, mens c som står bak legger opp til en flukt som er forbeholdt de få.

Jeg blir fristet til å spørre hvem som blir igjen og hva slags verden som etterlates hvis vi lever oss inn i disse flukt-scenariene.

Hvem blir igjen?

Musk har gjort det tydelig at hvem som helst skal kunne reise til mars med hans romskip: hvis man ikke har pengene til reisen kan man «ta opp et lån». Internettet var kjappe med å påpeke at dette lignet en kontrakt for slavearbeid. Jeg blir fristet til å spørre hvem som blir igjen og hva slags verden som etterlates hvis vi lever oss inn i disse flukt-scenariene. Her har feministiske sci-fi og post-apokalyptiske forfattere noe å bidra med. I M Archive skriver Alexis Pauline Gumbs fantastisk godt om den ulevelige planeten, livet som likevel tilpasser seg, forbindelsene mellom anti-sort rasisme og ødeleggelse, futuristisk teknologi og teknologi som ikke hjalp oss, spekulativ skeiv evolusjon og sammenflettet eksistens. Om de som flyktet, skriver hun:

«you have to understand that this is after no one wanted the land. when the erstwhile speculators had ceased believing there would be a profitable future. when the would-have-been slumlords were busy with their spaceships or panic rooms and the dispossessed white children had turned to laughing to keep from crying and really had no energy left with which to gentrify effectively. staying power gained a whole new meaning when they saw there was no time for a white longevity mortgage. by the end, the ones who stayed were the ones who could not leave.»

Flukten fra eller mot «naturen» er også fåfengt: mennesker er også natur, og natur og mennesker har lenge vært i et forhold preget av gjensidig påvirkning.

Den høyteknologiske, utenomjordiske fremtiden Musk og Grimes lengter etter vil kreve enorme ressurser og gjennom dette bidra til økt undertrykkelse; kanskje vil også Gumbs beskrivelse gjelde, slik at de som ikke kan flykte blir igjen på en stadig mindre levelig planet. Flukten fra eller mot «naturen» er også fåfengt: mennesker er også natur, og natur og mennesker har lenge vært i et forhold preget av gjensidig påvirkning. Derfor vil jeg til slutt dele en alternativ flukt for trassige feminister i form av et knippe science fiction-tekster om fremtiden, klimaendringer og/eller verdensrommet, med både utopiske og dystopiske elementer:

• M Archive av Alexis Pauline Gumbs
• De ansatte av Olga Ravn
• The Word for World is Forest av Ursula K. Le Guin
• Parable of the Sower av Octavia E. Butler
• The Dispossessed av Ursula K. Le Guin

Lisa Hammelbo Søyland (f. 1996) er masterstudent på Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo, og har tidligere studert pedagogikk og kjønnsstudier. 

1 https://www.wikiwand.com/no/Mars_(planet)

2 https://mars.nasa.gov/mars2020/mission/technology/

3 Laura Pulido, «Racism and the Anthropocene», Future Remains: A Cabinet of Curiosities for the Anthropocene (Chicago: University of Chicago Press, 2018).

4 https://theconversation.com/techno-fix-futures-will-only-accelerate-climate-chaos-dont-believe-the-hype-125678

5 Om fornybar energi: Alexander Dunlap, «Does Renewable Energy Exist? Fossil Fuel+ Technologies and the Search for Renewable Energy», A critical approach to the social acceptance of renewable energy infrastructures: Going beyond green growth and sustainability, redigert av Susana Batel og David Rudolph (London: Palgrave Macmillan, 2021-under utgivelse).

Om digital teknologi og IT: Luis Landa, «Falling off the cliff with algorithmic precision: The Role of Digital Technology in Growth-Oriented Climate Policy. An Analysis of the Imaginary of Digital

Technology in the EU's 'Green Deal'.» Upublisert masteroppgave, IT Universitetet i København.

6 https://www.forbes.com/real-time-billionaires/#5a4d84d03d78. For ordens skyld: jeg vil heller ikke at det skal bli en kvinneklubb. Ekstrem rikdom er ikke et feministisk prosjekt.

7 https://www.forbes.com/sites/eliamdur/2021/03/17/elon-musk-technoking-of-tesla-really-really/?sh=76066ab53095

8 https://www.wikiwand.com/en/Elon_Musk

9 https://www.businessinsider.com/worlds-richest-person-elon-musk-dedicate-wealth-mars-colony-2021-1?r=US&IR=T

10 https://www.e-flux.com/program/191164/e-flux-lectures-rory-rowan-beyond-colonial-futurism-portugal-s-atlantic-spaceport-and-the-neoliberalization-of-outer-space/

11 Lisa E. Bloom, Gender on Ice: American Ideologies of Polar Expeditions (Minnesota: University of Minnesota Press, 1993).

12 https://www.e-flux.com/announcements/275727/interplanetary-species-society-assembly/

13 https://www.framtiden.no/medlemsblad/teknologi/laget-for-ikke-a-vare.html

14 https://www.dazeddigital.com/music/article/47277/1/grimes-talks-about-ai-forthcoming-album-miss-anthropocene-zane-lowe-beats-1

15 https://crackmagazine.net/article/long-reads/grimes-is-ready-to-play-the-villain/

16 https://theanarchistlibrary.org/library/murray-bookchin-and-dave-foreman-defending-the-earth-a-debate

17 Carolyn Merchant, The Death of Nature: Women, Ecology, and the Scientific Revolution (San Francisco: Harper & Row, 1980).

18 Om langsom vold: Rob Nixon, Slow Violence and the Environmentalism of the Poor (Cambridge,Massachusetts and London: Harvard University Press, 2011).

19 https://genius.com/Grimes-my-name-is-dark-art-mix-lyrics

20 Forfatteren foreslår problematiske strukturer og tendenser som kjønnsroller, politisk apati,

teknologisk utvikling, overvåkningskapitalisme, geopolitikk, nasjonalisme, hvitt overherredømme og ekstrem benektelse. https://pitchfork.com/reviews/albums/grimes-miss-anthropocene/

21 https://crackmagazine.net/article/long-reads/grimes-is-ready-to-play-the-villain/

22 https://www.businessinsider.com/grimes-mars-travel-elon-musk-space-x-2020-2?r=US&IR=T

23 https://www.highsnobiety.com/p/elon-musk-colonizing-mars-indentured-slavery/

24 Alexis Pauline Gumbs, M Archive: After the End of the World (Durham and London: Duke University Press, 2018), side 36.