Du er lett å elske

Dikt: Audun Westermann Ryeng

Foto: Malin Westermann

Diktene og bildene er et samarbeidsprosjekt mellom meg og søskenbarnet mitt Malin Westermann der vi ønsker å gi en kommentar på kjærlighet og mental helse.

Kjærlighet er det beste i verden. Det er følelsen som vever oss sammen som mennesker. Det er det vi alle lengter etter, noe vi alle trenger for at vi skal ha det bra. Dette er gjentatte sannheter som kanskje har mistet noe av deres kraft, men ofte kan nettopp klisjèene romme dypere sannheter. Selv om alle trenger kjærlighet, er kjærlighet et behov med mange ansikter; ansikter som formes av våre livserfaringer, kanskje særlig våre livssorger. Noen mennesker har opplevd så mye avvisning, sorg og isolasjon at de drives til å ødelegge andre mennesker.

Jeg har opplevd hvordan det er å bli ødelagt slik, så ødelagt at jeg har følt meg fullstendig uverdig det å bli elsket. I min barndom lærte jeg at kjærlighet er sårbarhet, å våge å slippe noen nær. Samtidig kan jeg huske å se Ariel gro bein og vandre opp på land og legge en hel verden bak seg for å finne sin drømmeprins i et annet slott. Jeg trodde at kjærlighet var noe man måtte strekke seg for å nå, noe man måtte være villig til å transformere seg selv for å fortjene. Jeg var, og er fremdeles, redd for å skuffe de jeg er glad i.

For noen år siden møtte jeg noen som jeg ble utrolig forelsket i. Jeg ønsket å bygge et liv med han. Jeg var ikke forberedt på å bli møtt med de forventningene som ble lagt på meg. Det var mitt første seriøse forhold og jeg gikk det i møte uten å sette personlige grenser. Hver gang jeg var rundt dette mennesket slo hjertet så fort at jeg ble svimmel. Jeg trodde i nesten et helt år at dette var forelskelse. Når jeg senere lærte at den høye pulsen derimot skyldtes angst, mistet jeg troen på meg selv. Jeg klarte ikke å sitte for meg selv uten at det kjentes ut som at hjertet skulle hoppe ut av brystet. Jeg trengte hjelp.

Psykologen min fortalte meg at mennesket jeg elsket mer enn noen andre hadde emosjonelt mishandlet meg og utsatt meg for så mye emosjonelt stress at det hadde skapt angst i meg. Jeg hadde aldri følt angst før, og visste ikke om jeg kunne tro på det jeg hørte. Jeg hadde frivillig latt meg isolere fra venner og familie. Jeg hadde latt noen andre tråkke over mine grenser og fortalt meg hva jeg måtte gjøre for å bli elsket. Jeg måtte lære etter bruddet at selv om kjærlighet er et behov vi alle har, så er det mange som sliter med å vite hva det er. Kjærlighet kan utnyttes og gi noen for mye makt i en relasjon. De som blir utsatt for emosjonell mishandling føler ofte at de fortjener det, at alt er deres feil. Gaslighting, frykten for å ende opp alene og turbulente vekslinger mellom nærhet og avvisning er våpen som kan bryte ned ens selvtillit til man er ugjenkjennelig og syk. Slike relasjonsmønstre jeg måtte jobbe lenge for å identifisere og legge bak meg. Tilgivelse er en viktig milepæl på veien mot å kunne gå videre og gjenoppbygge selvtilliten. Jeg har ligget på gulvet, tungpustet og hulkende mens moren min sa om og om igjen over telefonen: "Du er lett å elske". Dette tenker jeg ofte tilbake på.

"Kjærlighet er først og fremst trygghet", ble jeg fortalt, noe som jeg har holdt fast i. Det siste året har jeg møtt mennesker som jeg aldri hadde møtt om jeg ikke hadde tatt tid for meg selv og lært meg å være glad i meg selv igjen; mennesker som respekterer mine personlige grenser, og som får meg til å senke skuldrene. Jeg har funnet økt tillit til de relasjonene jeg trakk meg vekk fra, særlig familien. Jeg skrev dikt som et hjelpemiddel, og så dem bli gradvis mer håpefulle. De forteller en historie om hvordan det føles å ikke strekke til, å bli avvist for den man er, og å finne veien tilbake til seg selv. Jeg har fortsatt fullstendig tro på den kjærligheten der mental helse blir ivaretatt. 

Malin Westermann (f.1996) er en fotograf lokalisert i Oslo. Hun er opptatt av å få mennesker til å føle seg sett gjennom kameralinsen og vil jobbe med fotojournalistikk i fremtiden.

Audun Westermann Ryeng (f.1997) er lektorstudent ved UiO. Neste år vil han skrive master om skeiv asiatisk-amerikansk litteratur og poesi. I fremtiden ønsker han å enten jobbe i et forlag eller som universitetslektor.