Trass! #6. Last ned pdf versjonen under.

Etter den siste av alle dagar,
sit eg på stolen ved sidan av matematikaren
som glyttar bort på ektemannen

med ein bekymra mine, medan ho reknar i hop
kor mange timar som er igjen av livet.

Etter den siste av alle dagar, står eg saman
med den blinde mannen på brygga og les havets braille,...

Himmelen, bakken og hustakene er hvite. Vi lever i en verden som ikke er helt ferdigkonstruert. Om et par måneder vil hustakene og bakken ha fått programmert sin farge – grå. Det hvite flyr gjennom luften i små deler, men store mengder. Vi sitter inne i et hus som har blitt prioritert i skapelsen. Alt innenfor disse fire veggene har...

The boundary between what counts as work and what does not is quite hard to make out definitively. The knitting and drawing I do might not be work, but I "work" at it, and I work at my writing – and there might be a dream of sometime getting paid for it, but that is not why it feels like...

Jeg skal skrive om åler og deres reproduksjon. «Å reprodusere er ikke arbeid» sier du, «ikke når det handler om dyr». Men ålens reproduksjon har skapt masse arbeidsplasser. Det er så mange vitenskapsmenn som har prøvd å finne ut av ålens reproduksjon. Hvorfor har den ingen penis? Freud lette etter ålens penis, men han måtte gi opp. Ålen har nemlig...

Trass! #4. Last ned pdf versjonen under.

Trass! #3. Last ned pdf versjonen under.

Før var eg Sofie i Sofies gate. Før det var eg Sofie i Nordliveien. Før der igjen var eg Sofie i Trimveien, og den første staden eg budde i Oslo, så var eg Sofie i Ullevålsveien.

– en tekst om å være aseksuell og hva jeg tenker om det og verden

Kan du ikke snakke litt høyere?
Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan man regulerer toneleiet i klasserommet, på gruppeintervju eller -skrekk og gru- foran en mikrofon!
Jeg har prøvd det, jeg har overlevd det, og jeg skammer meg bestandig etterpå.

Døm som tålå um mangt og vidt, sku visst alt ilt som ti me sit
Kå mange lykkjo e ha knytt, kå mange knive e ha slift
Kå vendt på hugu korset va som hugu mine tegna ha'
At i slik lægjand lag e trivst va å tålå beint i mist

Då eg var liten budde eg rett på sida av ein magisk stad, Fluberget. Eg, lillebroren min og dei andre ungane i gata vandra over jordene på ekspedisjonar til dette merkelege berget, der me kunne finna ly under steinheller når det regna (noko det ofte gjer på Vestlandet), klatra i bratte fjellveggar og kikka forundra opp på eit skilt...

You are weaved of substances unknown to me And I'm weaved of substances unknown to youSo when the fabric of you Weaving into The fabric of meIs stretched out Ironed flatWrinkles evened outSmall threads fastenedWe wrap ourselves in ourselvesAnd feel the comfort of all our imperfections
What other existence is there?

***Trasstrologi ***I forbindelse med kjærleiksnummeret har redaksjonsmedlem Mikaela konsultert stjernene for å veilede D E G gjennom livets turbulenser!!

Diktene og bildene er et samarbeidsprosjekt mellom meg og søskenbarnet mitt Malin Westermann der vi ønsker å gi en kommentar på kjærlighet og mental helse.

Me lev sårbare liv, der me frå vogge til grav er avhengige av menneska og naturen rundt oss. Det er vel eigentleg sjølvsagt at det er sånn, men like fullt er det i ei verd som dyrkar det suverene enkeltmennesket eit radikalt faktum.

Dersom asfaltunge er en status som følger folkeadressen er jeg godt sikra. Jeg har vokst opp i blokk og borettslag, og trodde at nissen bodde i vaskekjelleren. Skoleveien min har gått over både Trondheimsveien og Majorstuakrysset, og innen jeg fylte 18 hadde familien rukket å flytte tre ganger, uten å forlate ring 2. Og likevel har jeg vokst opp...

Trass! #2 er ute. Klikk her for å se hvor du kan få tak i et eksemplar. Eller last ned pdf versjonen under.

I år er det omtrent 10 år siden jeg valgte å fortelle mine nærmeste om egen legning, etter utallige quizzer og youtube videoer, google-søk med "Am i gay?" og "Can you like girls without being gay?". Når jeg tenker tilbake på denne tiden blir jeg for det første veldig flau på egne vegne, samt nostalgisk til en tid der...

Jeg måtte finne noe som gjorde sånn at jeg ikke ville drikke meg bevisstløs hele tiden. Min far sa at kunstnere bare er en byrde for samfunnet. Jeg prøvde å si at jeg kom til å bli en større byrde hvis jeg ble alkoholiker eller sengeliggende igjen, men han hørte ikke etter. «Skal du bare få alle pengene jeg har...

Hvordan havna jeg her? Det er jaktsesong på internett og jeg leter etter symønster. Jeg har for lengst hoppet på «gjør det selv» bølgen. Jeg leter i bruktbutikker etter gamle gardiner og tekstiler - ja til og med dusjforheng har jeg funnet og sydd med! Da regjeringen ga et nytt tilleggslån jeg kunne søke på kjøpte jeg meg en nygammel...

Se for deg at du bråvåkner i nattemørket, stiv av skrekk for noe du enda ikke kan plassere. Du er ikke sikker på hva som vekket deg, men enda med bevisstheten halvt hengende i drømme, er alle sanser instinktivt spisset ut mot rommet. For lenge før fornuften får summet seg er du fylt med en foruroligende fornemmelse av å bli...

1) Ha menssmerter. Spise sjokolade. Være kvalm. Ligge i senga. Varmeflasker. Smertestillende. Drikke vann. Spise en banan. Ta magnesium. Ta jern. Blø gjennom. Våkne med blod på lakenet og dyna. Søle blod på dosetet. Ikke gidde å tørke det opp. Gå en tur. Se på trærne. Ha på ullsokker. Nyse. Hoste. Snyte meg. Spise sjokolade. Fylle opp varmeflaska...

Eg tenker på piknik som eit overgrep. Frå ei høgde i landskapet utanfor Jerusalem kan me sjå over til eit nabolag. På høgda vår er det planta eit israelsk flagg. På den andre sida er det eit palestinsk nabolag. Ein lokal aktivist peiker på eit område framfor beina våre, det er han som har tatt oss med hit....